Viggo Valle ville ikke stille spørsmål rundt sitt eget varemerke: Kor ska...

Viggo Valle ville ikke stille spørsmål rundt sitt eget varemerke: Kor ska vi reis hen?

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail this to someonePrint this page

Påskelabyrinten er en geografisk skattejakt som første gang ble sendt i 1987, og er et av Norges desidert mest populære radioprogram. Det går på NRK P1 og NRK P1+ i påsken, og Viggo Valle har vært programleder helt siden starten. Neste år er det 30 år siden Påskelabyrinten ble sendt første gang, inkludert det legendariske uttrykket Kor ska vi reis hen?

– Det er faktisk det eldste radioprogrammet i NRK med samme programleder. Det gjør meg både ydmyk og stolt, sier Viggo Valle (62) til VG.

Uttrykket “Kor ska vi reis hen?” er kjent for de fleste og har vært med Viggo hele veien. Han har i mange år vært påskens mest populære radiorøst. Lyttertall fra NRK de siste fem årene har vært helt oppe i 878.000 i snitt på det beste i 2012. Året etter var det hele 932.000 som fikk med seg finalen på påske.

Fikk tips om beskyttelse
En bekjent av Valle nevnte for ham at han burde få beskyttet sitt eget uttrykk “Kor ska vi reis hen?” slik at ingen andre kunne bruke dette. Han sjekket derfor litt rundt og tok kontakt med Trademack:

– Jeg forstod at det ville være smart å få beskyttet uttrykket, men visste lite om prosessen. Etter en kort og grei gjennomgang med Trademack ble vi enige om at de håndterte hele prosessen for meg, forklarer Valle.

Advokatene i Trademack utarbeidet deretter nødvendige papirer og sendte inn varemerkesøknaden til myndighetene den 27. januar 2015. Beskyttelsen for varemerker er i hevd fra innsendingsdato, slik at Valle kunne være trygg på uttrykket sitt fra dette tidspunktet. Myndighetene bruker deretter noen måneder før et varemerke er endelig registrert. “Kor ska vi reis hen?” ble endelig registrert 14. april samme år, mindre enn tre måneder etter innsendelse. Umiddelbart når Trademack får beskjed fra myndighetene går det automatisk ut varsel på epost til klienten om at varemerket er ferdig registrert. Deretter får også klienten tilsendt selve registreringsbeviset:
Kor-ska-vi-reis-hen

Tryggheten er viktig
Hele jobben, inklusive det offentlige gebyret, koster i overkant av ti tusen kroner. Tryggheten ved at en profesjonell aktør håndterer prosessen er viktig for de fleste.

– Prosessen med å få registrert varemerket mitt var svært enkel for meg. Jeg slapp å forholde meg til videre prosess etter første samtale var gjennomført, jeg ble holdt oppdatert på epost. Skulle jeg gjort det selv ville jeg vært utrygg på om det ble ordentlig gjort, om det hadde blitt gjort i det hele tatt, avslutter Valle med et smil.

I mange land krever myndighetene at kun advokater kan håndtere varemerkesøknader. Det kan få store konsekvenser senere om det viser seg at jobben ikke er tilfredsstillende gjort. Korrekte “Nice” klasser skal anvendes og teksten i hver klasse må være gjennomarbeidet slik at merket ikke kan omgås av konkurrenter, i tillegg til kryssjekking. Selv de aller fleste av de største firmaene outsourcer varemerkehåndtering, til tross for at de har egne juridiske avdelinger. Trademack tar stadig større markedsandeler også i det norske markedet, mye på grunn av faste priser slik at klientene ikke får overraskelser, i tillegg til effektiviteten rundt selve prosessen.

Vil du vite mer? Bestill uforpliktende informasjon nå ved å fylle ut skjemaet.

varemerke
Sending
DelShare on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail this to someonePrint this page